Valamo nye kloster

Nye Valamo kloster (finsk: Uusi Valamon luostari, Valamon Kristuksen kirkastumisen luostari) er et ortodoks munkekloster i Heineväsi i Finland. Klosteret ble opprettet i 1940 av munker fra Valamo kloster som måtte flykte fra Karelen under Vinterkrigen.

Historie

Valamo kloster er et av de eldste klostrene i Russland, grunnlagt en gang mellom 900-tallet og 1400-tallet av Hellige Sergei og Herman av Valamo på Valamoøyene i Ladoga. Klosterets beliggenhet i grenseområdene mellom Sverige og Russland har medført at klosteret har blir plyndret og ødelagt flere ganger. Men til tross for dette har klosteret blitt gjenoppbygd og var, ved utbruddet av første verdenskrig et av Russlands største klostre. Da Sovjetunionen angrep Finland under vinterkrigen, ble de da rundt 190 munkene evakuert fra Karelen og fikk etter hvert fast tilhold på godset Pappiniemi i Heineväsi. Vinterkrigen endte med at Finland måtte avstå store landområder til Sovjetunionen, deriblant også Valamoøyene i Ladogasjøen. Klosteret ble omdøpt til Nye Valamo kloster i 1940.

De første tiårene var svært utfordrende for klosteret. Pga den russiske revolusjon hadde rekrutteringen av nye munker nesten opphørt og det overveiende flertall av munkene var eldre menn. Lengselen tilbake til sitt gamle kloster var stort blant broderskapet og en stor del av munkene døde i de første årene. I tillegg var klosterets munker i overveiende grad av russisk nasjonalitet og i etterkrigstiden Finland ble den finske ortodokse kirke generelt og munkene i Nye Valamo spesielt, sett på med skepsis og tildels fiendtlighet av den overveiende lutherske finske befolkningen. I tillegg var klosteret i konflikt med den finske-ortodokse kirke om bruk av den gregorianske kalender som var blitt innført i den ortodokse kirken i Finland på 1920-tallet. Striden endte med at Nye Valamo brøt med kirken i Finland og sluttet seg til den russisk-ortodokse kirke. Konflikten endte ikke før i 1957, da Finlands ortodokse kirke og Moskvapatriarkatet inngikk avtale om bl.a. tilbakeføring av Nye Valamo til den finske kirken mot at klosteret fikk beholde den julianske kalender.

Tilbakegangen for klosteret fortsatte utover femti- og sekstitallet. Til tross for at munkene fra Konevits kloster og Petsjengaklosteret etter hvert også bosatte seg på Nye Valamo, var det ikke nok til å opprettholde antallet munker.

På syttitallet opplevde klosteret en revitalisering. Flere unge finske menn søkte til klosteret og munkene fra Gamle Valamo falt bort etterhvert. Fader Simforian som var den siste av de gamle munkene fra Karelen og også den siste klosterfortander derfra døde i 1982. Dette medførte av klosteret ble mer finsk enn russisk og i 1979 fikk klosteret sin første forstander av finsk avstamming og som heller ikke var kommet fra Gamle Valamo. Klosteret valgte etter hvert å gå over til finsk som gudstjenestespråk og gikk også bort fra bruken av den julianske kalenderen for å være i samsvar med resten av den ortodokse kirken i Finland. I dag er Nye Valamo Kloster et viktig ortodoks kultursenter. I tillegg til selve klosteret, så er det folkehøyskole, hotell, kultursenter og et institutt for restaurering av ikoner på klosterets område. De viktigste inntektskildene for klosteret er turisme, skogsdrift og vinproduksjon.

Eksterne lenker

Klosterets nettsted (finsk)